Hovercraft

Har fått meg en ny interesse: Hovercraft (luftputebåt). For en som har flydd småfly i mange år vil det meste som løfter seg opp fra bakken være interessant. Jeg pleier riktignok ikke å fly så griselavt...

Jeg har derfor kjøpt denne farkosten. Se videoer fra de første testene her (3.3 Mb) og her (1.0 Mb). Se også videoer av moro på snøen her (5.7 Mb) og her (1.0 Mb). Den sistnevnte videoen viser ganske bra hvordan skjørtene tetter langs bakken. Her kan du se kjøring ut på vann (2.1 Mb) og tilbake til land (1.6 Mb).

If you can't understand Norwegian: Sorry for that, but you can view all pictures and videos from this folder. Eller hvis du ikke orker å lese all teksten nedenfor kan du se alle bilder og videoer fra denne mappa (det er imidlertid linker til alle bilder og videoer i teksten under).

Begynte med å lete opp kunnskap fra nettet. Samtidig gjorde jeg meg kjent med markedet. I både USA og UK er det mange som produserer og selger hovercraft, både som ferdige, halferdige og byggesett. Bruktmarkedet er også ganske bra i USA og UK. På eBay kommer det nye annonser flere ganger i uka. Selv om bruktprisene er lave (spesielt i USA), baller det på seg med både frakt, hestekraftavgift og norsk moms (såklart også moms på frakt og HK-avgift). I Norge er det ikke så mange å velge mellom...

Klubber er alltid bra når man har en interesse. Derfor begynte jeg med å melde meg inn i Air Cushion Club Norway (som nå heter Hovercraftforeningen etter å ha slått seg sammen med Norsk Hover Klubb). Jeg bestemte meg for å satse på noe billig først, - altså måtte det bli bruktkjøp. Det dukket faktisk opp en på finn.no som var billig, men ganske godt brukt. Dette er en Scat-1, en knapp to-seter med 25 HK der nr. 2 må være en lettvekter hvis nr.1 ikke er det... Men: Jeg slo til! - Vel vitende om at jeg hadde kjøpt meg arbeid, og vel vitende om at det ville bli mye mer arbeid enn jeg trodde. Her er et bilde fra henteekspedisjonen, samt en liten forklaring på hvordan hovercraften fungerer.

Etter mye mekking i vinter er den fullt operativ og i bra stand. Her er et lite sammendrag av arbeidets gang:

Har gjort dette:

• Motoren som fulgte med trengte ny CDI-boks (til tenningssystemet) og topplokket måtte byttes. Fikk tilbud fra et annet medlem i klubben om å kjøpe hans motor. Han har også Scat-1, men har satt i større motor. Han hadde dermed en til overs. Slo til på det! Den kostet ikke mer enn topplokk + CDI-boks. Kjekt å ha en delemotor...
• Det var tydelig at hovercraften hadde stått lenge med rustende jernsaker stående oppå seg. Slikt blir det stygge røde flekker av. Det kjekke med gelcoat er at en kan slipe bort den møkka som ikke lar seg vaske bort, - og så rub'e og polere etterpå. Det blir helt fint igjen! (hvis man rub'er og polerer resten av skroget også...)
• Både vifte og motor er montert på et felles stativ som er festet til skroget med 6 gummifester. Alle disse gummifestene måtte byttes. På restene av de gamle festene hadde mutterne rusta fullstendig fast på vanskelig tilgjengelige steder (alltid bak noe). Med baufil og drill fikk jeg kappet og borret ut restene uten å ødlegge skroget. Har montert motorfester med rustfrie skruer og muttere...
• Da motorfestene røk har nok vifta slått borti viftekanalen. Det var ihvertfall slått hull i glassfiberen på to steder. Dette er nå lappa med glassfiber, polyester og gelcoat. Måtte ta av den øverste halvdelen av viftekanalen for å få gjort en bra støp. Den er festet til resten av skroget med 16 popnagler. Da jeg tok av dekslet som ligger over hele viftekanalen oppdaget jeg at den øverste halvdelen bare var festet med 3(!) popnagler, - som i tillegg var altfor korte.
• Vifta er lagret opp med to koniske rullelagere. Vifta gikk nesten ikke rundt. Dette skyldtes at lagerfettet hadde stivnet helt. Rengjøring i sterk lut gjorde susen. Jeg har smurt opp lagerne igjen og justert dem. Nå går vifta lett rundt uten noen slakke.
• Da jeg hadde montert motor og vifte så jeg at remhjulene ikke stod rett overfor hverandre. Motorens remdrev har sideflenser som styrer tannremmen, mens viftedrevet ikke har det. Det er såklart viktig at hele tannremmen ligger på viftederevet, men her hang remmen 5 mm utenfor viftedrevet. Dette har jeg justert ved å flytte motordrevet 6 mm nærmere motoren. Nå er det 1 mm drev på hver side av tannremmen. - Perfekt!
• Det er viktig at vifta står midt i viftekanalen. Det er ikke mye å gå på! Viftas posisjon justerte jeg ved å legge forskjellige antall skiver under hvert av de 6 festene mellom skroget og det stativet som holder motor og vifte på plass. Slik kan vifta flyttes i alle retninger. Nå får jeg vidt plass til lillefingeren mellom vifteblad og viftekanal hele veien rundt. - Perfekt!
• Det ex-forkrommede sykkelstyret (som var rustrødt) har fått seg en god dusj med sort spraylakk... Har montert ny gasswire og nye gummihåndtak til styret.
• Da jeg testet motoren for første gang fikk jeg ikke opp turtallet. Når hovercraften står i ro skal turtallet komme opp i minst 6000 rpm ved full gass, men den kom bare opp i 3200 rpm. Dette skyldtes at bladene hadde for høy stigning (vridning). Effekten fra en to-taktsmotor er veldig avhengig av turtall. Det er derfor viktig å ha nok turtall for å få full effekt. Denne motoren når max effekt ved 6000 rpm. Effekten holder seg på max opp mot max turtall, som er 6500 rpm. Det er såklart også viktig å ikke få for mye turtall. Viftebladene kan justeres ved å løsne en haug av skruer i navet, vri litt på hvert enkelt blad (6 stk. - og de må stå helt likt!) og så stramme til alle skruene igjen. Det har jeg gjort, - og nå får jeg mine 6000 rpm.
• Hovercraften måtte ha nye skjørtesegmenter. Det tok kun noen få minutter å bytte ut et enkelt segment og det tok ca. 64 x "noen få minutter" å bytte alle... Har kjøpt nye segmenter fra USA og montert dem. En av festestripsene som holder bunnen av to naboskjørt inntil skroget røk på den første turen. Det så slik ut (1.1 Mb). Det hadde liten innvirkning på ytelsene, men ny festestrip ble allikavel montert med en gang (jeg drar ikke tomhendt på testtur!).
• Har nå testet hovercraften på gress og snø (gøy!). Se videoer her (3.3 Mb) og her (5.7 Mb). Den fungerer meget bra! Med bare meg ombord løfter den seg lett av bakken selv om man ikke gir full gass. Den klarer også å komme seg opp moderate stigninger. Med Jonas (11 år) ombord gikk det helt greit, men jeg merket at det måtte mer guffe til og at vi ble framtunge. Se video her (0.6 Mb). Fant senere ut at det hjelper veldig å ha Jonas foran, slik at jeg kommer lenger bak. Det er ikke noe problem å nå styret med armene rundt ham. Prøvde også med både jobbkompis Torbjørn ombord og med kone Cecilie ombord (ikke samtidig...). Her måtte det full gass til for å komme i gang, men det gikk. På fast og flat grunn klarer den altså to voksne mannfolk.
• Han jeg kjøpte motoren av kunne fortelle at Scat-1 knapt klarer å flyte med en voksen mann ombord når motoren ikke går. Dette skyldes bl.a. 10 dreneringshull helt nederst i ytterskrodet. Dreneringshullene er velment: Vannet skal renne ut når hovercraften løfter seg opp fra vannet. Bare synd at det renner inn igjen når man setter seg ned i vannet... Har nå testet hovercraften på vann. (Vann er som kjent morsomt!) Scat'en fløt med meg og en av ungene ombord slik som den originalt er laget, men veldig lavt. Derfor har jeg montert enveisventiler i fire av dreneringshullene (riktig gjettet: et i hvert hjørne) og tettet igjen resten. Dette fungerer meget bra. Hovercraften flyter meget bra med meg og en av ungene ombord, og det går fint å starte motoren ombord (vanligvis står jeg ved siden av og drar i snora). Disse ventilene er såklart ikke pottetette, men det tar ganske lang tid før den flyter like dypt som med bare åpne hull.
• Har testet ytelsene på vann. En viktig ytelsesparameter når det gjelder hovercraft er hvor lett den passerer sin egen frontbølge ved oppstart fra stillestående i vann. Dette skjer ved en hastighet som kalles "hump speed". Selv om vi svever på en luftpute gjelder fortsatt Archimedes' lover: Luftputen lager en grop i vannet slik at den fortrenger like mye vann som vekten av hovercraften. Under hump speed kjører man konstant i oppoverbakke. Over hump speed er frontbølgen "passert" og farten øker lett. Scat'en passerer hump speed ganske lett med bare meg ombord. Med meg og en av ungene ombord går det bare så vidt (men det går!). Den enkleste måten å komme raskt i gang på, er å starte på land slik at man har minst hump speed før man går ut på vannet. En annen parameter er såklart fart. Har målt topphastighet på vann med bare meg ombord (GPS). Samme strekning i begge retninger: 26 knop den ene veien og 25 knop den andre veien (det var altså lite vind den dagen). Her kan du se hvordan fjæra forseres tørrskodd ved avgang og landing.
• Er ikke utlært i kunsten å manøvrere en hovercraft, men har etterhvert oppdaget en god del poenger. Et viktig poeng er at hvis man har god fart over gress og ønsker å stoppe, så må man dra av gassen forsiktig til man får bakkekontakt. På den måten bremser man ved å la meiene under hovercraften subbe forsiktig i bakken. - Hvis man plutselig drar av gass til tomgang blir det bråstopp! - Hvis man i tillegg sklir sidelengs kan det bli katastrofalt... Med tanke på en plutselig motorstopp bør man altså aldri skli fort sidelengs på gress o.l. På vann må man ha tyngden frampå i oppstarten for å lettere kunne passere over sin egen frontbølge.(hump speed, se ovenfor). Over denne farten bør man tvert om ha tyngden litt bakpå for å unngå kollaps av frontskjørtene slik at skroget kræsjer ned i vannet ("plough-in"). Dette skjer gjerne hvis man drar av gass for fort (eller ved motorstopp...), - og medfører en kraftig bråstopp samt en velvoksen vannsprut i trynet...

Holder på med dette:

• Har laget et system med hjul montert på hengerdraget, - slik at man kan dra Scat'en av og på hengeren på en enkel og grei måte. På dette bildet kan man se prototypen på hjulsystemet. Versjon 2 har et sett til med hjul som vippes ut helt forbi draget. Nå skal jeg montere en vinsj på hengeren slik at jeg kan få hovercraften av og på uten hjelp.

Skal gjøre dette:

• Med to personer ombord kommer tyngdepunktet for langt foran. Dette skyldes at føreren må sitte helt opp i styret for å gi plass til passasjeren. Jeg kommer til å forlenge baksetet bakover slik at både fører og passasjer kommer lenger bak. Jeg antar at 20-30 cm holder.

Og så da...

Når jeg har fått hovercraften i bra stand kommer jeg sikkert sporenstreks til å tenke på eventuelle modifikasjoner (sånn er jeg bare):

• 25 HK er for lite hvis man vil være to voksne ombord, - ihvertfall til sjøs. Det er ikke så mye arbeid å sette inn f.eks. en Rotax 502. Den har ca. 50 HK.
• Forholdet mellom fremdriftsluft og oppdriftsluft er fast på denne hovercraften (forklart her). Med en sag, noen hengsler, enda mer glassfiber, en elektrisk skrujekk og helst også noen gode idéer kan man lage variabel splitter. Dette vil øke både ytelser og manøvrerbarhet.

Jeg har det heldigvis ikke travelt med prosjektet. Fordelen med dette er at jeg lærer mye om hovercraft. Ved siden av å ha det gøy, er noe av målet med dette prosjektet å få et bedre grunnlag til å kunne vite hva jeg egentlig vil ha hvis jeg noen gang skal kjøpe en større hovercraft. Har jo mest lyst på en hovercraft som kan ta hele familien. Da snakker vi om en farkost som koster adskillig mer, så det er greit å ha litt peiling når man skal ut å handle...

Oppdatert 19.07.2007

Tilbake til hovedside