Dette er familiens ny-erhvervede arbeidsjern. Med denne bilen kommer man seg fram de fleste steder, og det med høy comfort. Her er det masse motorkraft og lite støy. Man sitter høyt og ser over takene på de andre bilene. Det skal mye snø til for å stoppe denne karen...
Dette var Jeeps toppmodell i 1995: Jeep Grand Cherokee V8 Ltd, Orvis edition. Orvis edition innebærer bl.a. forlenget fjæring i hjulopphenget og et spesielt skinn-interiør. Under panseret sitter det en V8'er på 5.2 liter som yter 220 HK når man ber'n om det. Bak motoren sitter det en 4-trinns automatkasse, og bak den igjen en fordelingskasse som normalt fordeler kraften 50/50 til for- og bakhjul. Dersom en mister veigrepet foran eller bak sørger viskosekoblingen, som fungerer som diff.brems på mellomakslingen, for å sende krafta dit den trengs. I tillegg er det diff.brems på bakakslingen.
Dette er en fullblods amerikaner. Den har alt det stæsjet en amerikansk bil skal ha, - og den er laget i Detroit (...slik som en ekte amerikaner skal være). Med en slik motor, et slikt drivverk og en slik komfort føler man seg som konge på veien, utenfor veien og i kasseapparatet på den lokale bensinstasjonen...
Det er ikke til å stikke under en stol at denne bilen er tørst. Nå må det nevnes at det å kjøpe en slik bil ikke er noe "fornuftskjøp". Dette er kjøp av moro som også er nyttig. Unskyldningen min for å kjøpe denne kjerra er en godt planlagt midtlivskrise. Jeep'en avløste vår avtroppende Mercedes i desember 2003.
Heldigvis har vi også en bil med meget lave driftsutgifter: En elektrisk bil: El-bilen har nesten 200 gamper færre enn Jeep'en og er adskillig billigere i drift. Siden disse bilene er så rake motsetninger i både ytelser og driftskostnader, har disse bilene blitt familiens Yin og Yang. Jeep'en er Yang, forresten...