Henteekspedisjon Trondheim-Voss-Trondheim. Farkosten er en hovercraft (luftputebåt) av type Scat-1. Dette er en 87-modell som sikkert ikke har vært med i noen krig, - men den trengte allikavel endel reparasjoner. I den store åpningen bak Jonas skal vifta stå. Den får drift via en tannrem fra en Rotax 277 med 25 HK.

• Ca. 1/3 av lufta presses ned i den nederste åpningen (der man kan skimte eksosanlegget) for å gi oppdrift. Luften blåses videre inn i hvert enkelt av de sorte skjørtesegmentene som henger rundt hovercraften. Segmentene er poser som er åpne i bunn og inn mot skroget. Så lenge disse har god kontakt med underlaget vil kun små mengder luft lekke ut og det vil fort bygge seg opp trykk under hovercraften. Når trykket blir stort nok (vekt / areal), vil hovercraften løfte seg opp fra underlaget. Ved en viss høyde begynner skjørtesegmentene å miste kontakten med underlaget, og luft vil begynne å lekke ut mellom skjørt og underlag. Hovercraften vil derfor sveve i en slik høyde at det lekker ut like mye luft som det blåses inn i den nedre 1/3 av åpningen bak. Den flate bunnen på skroget er da 20-25 cm over underlaget. Denne videoen (1.0 Mb) viser ganske bra hvordan skjørtesegmentene tetter langs bakken.
• De resterende 2/3 fyker bakover og gir fremdrift. Lufta passerer to ror som styres med sykkelstyret som Jonas holder i. På styret er det også gasshådtak ála motorsykkel.

Den propell-liknende saken der bak er ikke en propell. Det er en stator: Den står i ro og har som oppgave å gjøre rotasjonen i luftstrømmen fra vifta om til litt mer fremdrift.

Når man gir på gass løfter hovercraften seg opp og farer forover. Det er ikke nok å bare bruke gass og ror. Man må f.eks. også bruke vektforskyvning for å krenge hovercraften i svinger. En hovercraft sklir akkurat like bra sidelengs som forover.

Slik ser hovercraften ut i aksjon.

Hovedside