Motorfly - et fremkomstmiddel?

Et motorfly er et glimrende fremkomstmiddel i et land som Norge. Krokete veier og jernbaner legges bak flyet i en fart som får de aller fleste kjøretøy på landeveien til å virke patetiske. De aller fleste småfly kan holde en marsfart på ca. 200 km/t - og mange kan fly mye fortere.

Noen fremmede ord og uttrykk innen luftfart:

• 60-soner
• Campingvogner
• Ferger
• Den møtende bilen som ikke dim'er lysene sine.
• Den møtende bilen som ikke var helt ferdig med forbikjøringen sin.

I rettferdighetens navn må jeg nevne at bilen er mindre væravhengig enn småfly... Med et vanlig privatflysertifikat har man kun kompetanse til å fly visuelt, altså basert på ytre visuelle referanser. Dette gir den begrensningen at man må fly enten under eller over skyene - primært under dem. Sikten må også være tilstrekkelig til at man ser hva man driver på med. Iflg. regelverket er det generelle kravet til sikt 5 km, men i praksis bør sikten være mye bedre enn det. 10 km er som oftest bra nok. Dette er såklart avhengig av hvor kjent man er, hvor erfaren man er, hvor fort man flyr, retrettmuligheter og mange andre faktorer.

Om sommeren er det mye lettere å komme seg frem med småfly enn det er om vinteren. Hovedårsken til dette er nedbøren. Om sommeren får vi regnvær med sikt i størrelsesorden 10 km. Det kan man som oftest fly igjennom. - Om vinteren blir det snebyger med sikt i størrelsesorden et par km. Dette setter fort en stopper for planene... Dette innebærer at dersom man planlegger en lengre flytur, spesielt om vinteren, bør man ha fleksibilitet til å la været bestemme når turen skal gjøres. ("Neivel, da tar vi det neste helg da...")

Ved å ta instrumentbevis får man kompetanse til å fly uten visuelle referanser - altså instrumentflyging. Da er det tilstrekkelig med noen hundre meter vertikalsikt på bestemmelsesstedet. Man skal altså kunne se rullebanen på en forhåndsbestemt høyde under innflygningen. Dersom man ikke får "landkjenning" ved denne høyden, må man avbryte innflygningen - og så får man prøve igjen, eller om nødvendig fly videre til den alternative flyplassen.

Et instrumentbevis er såklart ikke nok - Flymaskinen må også duge til instrumentflyging. Mange småfly har de instrumentene som trengs, og er derfor godkjente for instrumentflyging. Det er imidlertid to viktige faktorer man må tenke på når man vil fly i skyer:

• Skyer består av små vanndråper. Selv om det er kuldegrader er det fortsatt vanndråper. - Underkjølte vanndråper, som svever rundt og bare venter på en flyvinge eller et propellblad å fryse fast på. Det er faktisk først ved rundt -20°C at dråpene blir til iskrystaller av seg selv. Det er dette som gir slørskyer. Underkjølte vanndråper fryser primært fast på forkanten av vingene og propellbladene. Dette fører til at vingeprofilen blir noe helt annet enn det flykonstruktøren hadde tenkt seg. Propellene blir mindre effektive og flyet får større luftmotstand og mindre løft. - En dårlig kombinasjon...
• Motorstopp med småfly under visuelle forhold får i de aller fleste tilfeller en "lykkelig" utgang. Flyturen ender på et eller annet jorde... En slik "lykkelig" utgang er såklart avhengig at flygeren ser hva han driver på med. I instrumentforhold er såklart en motorstopp langt mer alvorlig. Et to-motors fly gjør dermed instrumentflygingen sikrere. Alle vanlige to-motors fly er i stand til å holde seg i lufta med en motor ute av drift.

Noen småfly er utstyrt med utstyr for fjerning eller hindring av isdannelse på vinger og propellblader. De fleste to-motors fly har slikt utstyr. Ising på vingene er ikke noe problem i varmegrader. Om sommeren ligger frysenivået mellom ca. 2 og 3 km's høyde - og om vinteren er det nede i bakken...

Fremkommeligheten med småfly er altså veldig avhengig av pilotens kompetanse og hvor avansert fly man har tilgang på. Instrumentbevis og sertifikat for to-motors fly koster ekstra penger, og de mest avanserte flyene er såklart de dyreste - Så her er det, som med så mange andre ting, en balansegang mellom hva man ønsker å oppnå og hva man ønsker å betale for det.

Jeg har i løpet av min flygerkarriére ervervet meg både instrumentbevis og sertifikat for to-motors fly. Derfor står jeg igjen med valget av hva slags fly jeg skal leie.

• Når det er hensiktsmessig leier jeg en-motorsfly fra f.eks. Værnes Flyklubb eller Hilmar Tollefsens Flyselskap. Noen av disse flyene har instrumenter nok til å kunne fly i skyer, men ingen av dem har avisningsutstyr. Slike fly får man leid for rundt 600 kr/ time i lufta. Jeg har flydd endel i skyer med disse flyene, stort sett skygjennomganger eller lokal trening. Over skyene iser det jo ikke, og dersom toppen av skyene ikke når opp til frysenivået, er ising ikke noe problem.
• Jeg har også mulighet til å leie en Piper Aztec. Dette er et seks-seters to-motors fly med full instrumentering, avisingsutstyr, autopilot og 250 hestekrefter på hver vinge. Med et slikt fly kan man planlegge å fly fra A til B på en bestemt dato - og som oftest kan turen gjennoføres på den datoen. Dette flyet er såklart dyrere å leie, men det flyr fortere og får med flere folk og last enn vanlige en-motors fly. To stykker i flyet er omtrent "break even" med fullprisbillett med rutefly. Er man 5 eller 6 stykker ombord, begynner det å hjelpe... Det er mye morsommere å fly et slikt fly enn vanlige en-motors fly, så jeg leier det av og til selv om noe enklere hadde holdt...

Oppdatert 08.04.2000

Tilbake til menyside