Status pr. 11.08.2009: Vi hjemme igjen. Snipp snapp snute. Nå må jeg få gjort ferdig dagboka!
Nedenfor finner du et punktvis sammendrag av det vi har opplevd. Ved å klikke i sammendraget hopper du direkte til det aktuelle stedet i dagboka:
Kart: Selve cruiset - Vår reise i Kina og Hongkong
Denne sommeren (22.07) hadde vi århundrets solformørkelse, - med totalitet som varte i mer enn 6 minutter. Denne solformørkelsen skjedde i monsuntiden og vi fant derfor ut at de beste oddsene for suksess hadde vi ombord på en båt som kunne "følge godværet". Og det er akkurat det vi gjorde! Vi booka oss inn på et cruiseskip der alle ombord hadde til felles at de ville se solformørkelsen. Ombord var det også meteorolog, og skipet hadde såklart værradar og kunne laste ned bilder fra værsatelitt. Planen var å gå til "point of greatest eclipse", men vi kunne såklart følge været om nødvendig.
På en slik tur er det viktig å ikke bare tenke solformørkelse! - Det må ikke bli slik at turen er "mislykket" om det blir overskyet over alt. Derfor la vi andre planer for denne ferien også...
Man. 02.02.2009: (gå til sammendraget)
I dag har jeg betalt for cruiset! - Så nå er vi bare nødt til å reise til Kina... Vi har booket oss inn på "2009 Eclipse Cruise", som er arrangert av Mayhugh Travel. Det de har gjort er å leie cruiseskipet Costa Classica, som redes av Costa Cruise, kun til dette formålet. Selv om hovedmålet er solformørkelsen er dette også et vanlig cruise med anløp i flere byer (i Sør-Korea og Japan) og med en haug av tilbud ombord. Vi har booket en 4-mannslugar til oss på "Genoa Deck" som er 7. etg i skuta.
Tir. 03.02.2009: (gå til sammendraget)
Denne nettsiden er publisert! - Det er gøy med dagbok på reiser, så hvorfor ikke legge den på nettet? Jeg laget tilsvarende nettsider under våre turer til Australia og Tanzania i hhv. 2002 og 2005.
Man. 18.05.2009: (gå til sammendraget)
Alle flyreiser og hotellopphold er i boks! Vi har bestilt reisen hos SmartReiser, de samme som vi brukte til Australiaturen - Og slik blir Kinaturen:
Søndag 12.07 reiser vi til Beijing. Etter noen dager i Beijing drar vi til sjøs for å se solformørkelsen fra det punktet som har lengst varighet. Det er minst to cruiseselskap som skryter av at de er de eneste som skal gjøre nettopp det. Håper ikke vi kræsjer med de andre folka...
Cruiset varer i 12 døgn og går også innom Cheju, Kagoshima og Kobe. Etter cruiset bærer det til Shanghai, - og der blir vi noen dager. Ferden går så videre til Guilin. Derfra tar vi båt ned Li-floden til Yangshuo.
Etter noen dager ved Li-floden drar vi til Hongkong. Etter noen forhåpentligvis slappe dager i Hongkong bærer det hjem igjen...
Reiseruten på land ser du her, og reiseruten til sjøs ser du her.
Ons. 17.06.2009: (gå til sammendraget)
I dag har vi sendt passene våre til den Kinesiske Ambassade i Oslo. Hvis alt går etter planen får vi dem snart tilbake med visum...
I Kina trenger vi "double entry visa" siden vi reiser inn i Kina to ganger. Visum til Sør-Korea og Japan ordnes på grensen.
Ons. 01.07.2009: (gå til sammendraget)
Og dermed ble det Juli... Vi innser, noe spent og noe skremt, at avreisen nærmer seg! Heldigvis er passene vel tilbake og kinesiske visum på boks! (Puh!)
Tir. 07.07.2009: (gå til sammendraget)
Nå er det like før! - Førstkommende søndag reiser vi!
Har innsett at det kan bli vanskelig å oppdatere denne siden noe særlig ofte, så jeg prøver å legge inn noen oppdateringer på Facebook. Den som vil følge med på der må være Facebook-venn. Hvis du ikke allerede er en av mine Facebook-venner eller ikke engang er på Facebook: Gå til www.facebook.com, registrer deg og søk etter "Jan-Otto Hoel".
Søn. 12.07.2009: (gå til sammendraget)
Endelig! - Avreisedag!
Vi kjørte bil til Sandfærhus Parkering. Prisen for en måneds parkering er faktisk billigere enn prisen for drosje frem og tibake til Værnes. Vi satte fra oss bilen der og ble kjørt de få hundre meterne til avgangshallen. Enkelt og greit!
Dette bildet er tatt når vi forlater Norgeskysten ved Lillesand (som du ser :-). Straks det er slutt på land er det også slutt på skydekket. Dette var jo litt deilig å se når vi har tatt avgjørelsen om å se solformørkelsen fra sjøen. Fuktig luft over hav kondenserer ofte ut skyer når den kommer inn over land og løftes opp. Lufta avkjøles når den heves, noe som igjen reduserer luftas evne til å holde på fuktigheten.
Vi ankom Amsterdam litt før tida. Og det var bra da vi kun hadde 1:10 på oss til å skifte fly. Var rimelig nervøs for forsinkelser. Har tidligere erfart at å ta KLM til Amsterdam for å så ta et nytt KLM fly videre ikke betyr at de venter, - selv om det dreier seg om 5 minutter. Nok om det. Vi kom oss ombord i dette monsteret av et fly til rett tid.
I skrivende stund sitter jeg på flyet fra Amsterdam til Beijing. Sist jeg sjekka på GPS'en passerte vi Nord om Novosibirsk og Tomsk i Russland. Burde jo egentlig sove istedet for å skrive, men det e'kke så lett å få seg en skikkelig søvn. Klokka er 00:30 norsk tid og 06:30 Beijing-tid. - Altså er det på tide å "stå opp" om et par timer. Ja-ja. - Det blir en kort natt...
Man. 13.07.2009: (gå til sammendraget)
Vi fikk faktisk sovet litt på flyet. Vi var over Gobi-ørkenen og Mongolia da jeg våknet. Vi landet i halv-ti-tiden.
Motorene var knappast stoppet før flyet ble invadert av maskerte damer utstyrt med pistoler. Før den ærede leser forferdes over dette vil jeg gjerne presisere følgende. Maskene var egentlig bare munnbind og pistolene var bare infrarøde temperaturmålere (som riktignok ble rettet mot våre panner). Vi passerte svineinfluesa-kontrollen, og lettet gikk vi videre med våre dokumentasjoner på at vi ikke hadde feber: Et A4-ark vi måtte fylle ut på flyet hvor det nå var påstemplet "37°C". Til tross for dette ble Cecilie stoppet, påsatt munnbind og tatt til side når vi passerte noen infrarøde kameraer. Hun ble heldigvis raskt friskmeldt etter å hatt et termometer under skulderen. Vi fikk aldri vite om det var noe de så på kameraet eller om det var en stikkprøve. Det var godt å være gjennom alle kontrollene. Det jeg har vært mest redd for er at vi skulle bli satt i karantene og derfor ikke rekke båten.
Etter å ha hentet alle bag'ene (heldigvis alle), ble vi møtt av Erik, - vår guide i Beijing. Erik er mye mer kinesisk enn navnet tilsier: Han er en vaskeekte kineser som har lært seg meget bra norsk. Han har egentlig et kinesisk navn, men bruker navnet Erik for å gjøre det enkle å kommunisere med oss skandinavere.
Vi ble kjørt til hotellet (som filmet gjestene med IR-kamera...) og fikk sjekket oss inn. Litt senere møtte vi Erik som tok oss med på lunch. Vi fikk både god mat og leksjoner i pinnebruk samt hvordan man forøvrig spiser kinamat på kinesisk vis: Kjøttet og grønnsakene blandes ikke med risen, men taes direkte fra serveringsfatet med pinnene og inn i munnen. Risen spiser man alene innimellom de andre munnfullene. Sausen kan man helle over risen.
Planen var å gå til Den Himmelske Freds Plass (Tian an Men) etter lunch, men de planene ble endret av tordenbyger som jeg ikke tror jeg har sett maken til. Jeg tror ikke en dusj er særlig mer effektiv til å gjøre deg våt, - og da tenker jeg ikke på sparedusj... Daniel og Jonas tok seg heller et bad på hotellet, og så gikk vi til den himmelske plassen litt utpå kvelden. Den var desverre sperret av av en eller annen grunn, så vi trasket videre. Vi gikk inn en trang gate som var meget livlig i den enden som vendte mot den himmelske freds plass og som ble gradvis livløs i den andre enden. Vi fant oss til slutt en restaurant og fikk i oss mat på kinavis. Daniel og Cecilie spiste hhv. nudler og gresskargrøt, mens Jonas og Jan-Otto spiste hhv. svin og froskelår.
Heldigvis var vi trøtte da vi kom tilbake til hotellet. Dersom vi får en god nattesøvn kan vi kanskje si oss ferdige med døgnvillheten?
Tir. 14.07.2009: (gå til sammendraget)
Vi fikk oss en god nattesøvn! Hotellfrokosten var standard og røpet lite av hvor i verden man er. Vi ble hentet av Erik og sjåføren etter frokost. Dagens ferd gikk til klokketårnet, hutongene og Beijing zoo.
På 1200 tallet var det dårlig med klokker i de tusen hjem, så derfor ble klokketårnet og trommetårnet brukt til å varsle dagens forskjellige tider. Døgnet ble delt inn i intervaller på 2 timer; hvorav 5 natteintervaller og 7 dagintervaller. Overgangen mellom de forskjellige intervallene ble varslet med forskjellige kombinasjoner av klokkeklang og tromming. Håper de tok pause mellom natteintervallene... Klokketårnet og trommetårnet står begge på det som kalles "Beijings midtakse" med noen hundre meters mellomrom (klokka lengst nord). Trommetårnet var under restaurering, så vi besøkte kun klokketårnet.
Etter et par lange og bratte trapper kom vi opp til selve klokka; en kobberklokke fra 1200-tallet. Den observante leser vil se en stokk og et tau helt til venstre på bildet, delvis skjult av hodet til lysluggen på bildet. Denne stokken henger horisontalt i to tau og bænges inn i klokka fra siden. Vet ikke om de hadde hørselvern på den tiden, men hvis de var litt smarte så brukte de folk som var døve på forhånd.
Etter dette var det hutongene som sto for tur. Hutongene er distrikter med smale gater og lave hus der folk bor og gjerne driver med sitt levebrød. Dette bildet viser et hutongdistrikt sett fra klokketårnet. Egentlig betyr hutong "brønn", men har etterhvert fått betydning "smal gate" (eller "veit" på trøndersk). Gatene i hutongene har gjerne navn som gjenspeiler hovedvirksomheten i den gata, f.eks "snekker hutong" (eller "snækkerveita" på trøndersk).
Vi ble tatt med på en runde i hutongene med sykkeldrosjer. Det var ganske behagelig å sitte der i skyggen av kalesjen og bli syklet rundt omkring! Vi fikk komme inn i en flott hutong-bakgård som er rammet inn av fire hus. Her var det svalt og skyggefullt (skyggefullt er positivt når det er over 30 grader). Dette bildet viser litt av bakgården, - og midt i bildet sitter guiden Erik ( i blå T-skjorte). Etter litt mer sykkeldrosjesykling fikk vi komme hjem til en hutongfamilie, - og der fikk vi servert en kjempegod lunch med karpe, svin, storfe, kylling, god kald drikke for voksne og god kald drikke for barn.
Etter lunch ble vi kjørt til Beijing Zoo. Vi avtalte med Erik at vi skulle karre oss til hotellet på egen hånd etterpå. Den nyeste attraksjonen der er de store pandaene. Å se dyr i dyrehager kan såklart ikke måle seg med å se dem i naturen, men panda-safarier var som ventet ikke å oppdrive... Lot meg allikavel sjarmere av disse. Videosnutten taler for seg selv (5.3 MB). I tillegg til pandene og alle de vanlige dyrehagedyrene var det en egen aussie-avdeling (aussie = australier) og et stort reptil- og amfibie hus med krokodiller, mange typer slanger, mange typer skilpadder og mange typer amfibier. Dette er forresten en "bull frog", - helt lik alle de jeg spiste låra til i går. Jeg burde hatt med den berømte fyrstikkeska som målestokk, men jeg velger å si det sånn: Hele fyrtikkeska hadde fått god plass i kjeften på'n...
Hittil synes jeg ikke det har vært så veldig tett med folk, slik som jeg hadde venta. Har faktisk lurt litt på hvor alle de 15 millionene med folk som bor i Beijing har blitt av. Svaret fikk jeg da vi skulle ta T-banen til den himmelske freds plass: De er under jorda! T-banestasjonene myldret av folk og vognene var bra fylt opp til tross for at det går virkelig lange togsett med 2-3 minutter i mellom. Må forresten si at T-banen i Beijing er meget bra! Man kommer seg nesten hvor som helst, og alle linjer er tydelig merket på både kinesisk og engelsk. I togsettene er det lystavler som forteller deg hvor på linja du er. Billig er det også: ca 2 kroner fra A til B med de overgangene du trenger (norske politikere: les og lær!). Regner med at den prisen kun gjelder innen en bysone e.l, siden billettautomaten faktisk lurte på hvor vi skulle. På vei ned må man gjennom en sikkerhetskontroll. Denne består av metalldetektorbøyle og røntgen av bag'er og sekker, men siden man ikke må ut med lommebøker og av med belter er den ganske effektiv.
Vi kom oss til Den Himmelske Freds Plass, men på veien fra t-banestasjonen gikk vi forbi denne bygningen. Vet ikke hva slags bygning, men fasongen tilsier at det har trillet ut av fugleredet, som ligger litt lenger nord i Beijing.
På Den Himmelske Freds Plass var det ganske tett med mennesker. Men dette var for det meste kinesiske turister fra andre kanter av landet, så de kan ikke telles som Beijing'ere. Erik har tidligere fortalt at det nå er kinesisk sommerferie, og at det derfor er turistsesong for kinesere. Vi ankom den himmelske plassen like før solnedgang, og fikk dermed med oss at de senket flagget. Dette bildet noe av plassen med bildet av Mao i bakgrunnen. Den Himmelske Freds Plass er mildt sagt romslig. Det skal visstnok være plass til en million folk der. Plassen er bra bevoktet av politiet. Man måtte også her gjennom en sikkerhetskontroll ála t-bane for å slippe inn på plassen. Denne, og politiets nærvær forøvrig, gjorde at alle de relativt pågående gateselgerene vrimlet på utsiden av sperringene i stedet for innsiden.
Rett ved Den Himmelske Freds Plass fant vi en reastaurant som hadde spesialisert seg på "hot pot". Dette er ikke den kinesiske varianten av "hetur pottur", men en måte å få severt og tilberedt maten på. Hot pot'en er en ringformet gryte med kullfyr i midten. I gryten har en kokende vann med diverse grønnsaker og urter i for å sette smak. En bestiller flere typer kjøtt, fisk, reker, sopp, grønnsaker eller hva magen begjærer, samt en liten bolle med saus. Kjøttet er rått og skåret i tynne skiver. All maten kokes i hot pot'en litt etterhvert og snappes opp av gryten med spisepinnene og legges i sausen. Deretter spises maten på vanlig kinesisk vis, - såklart med ris. Dette var virkelig snadder!
Ons. 15.07.2009: (gå til sammendraget)
Erik hentet oss kl. 0900 på hotellet for dagens ekspedisjon: Besøk på en cloisonne-fabrikk, vandring på den kinesiske mur og OL-byen.
På vei til muren dro vi innom en cloisonne-fabrikk. Cloisonne er en teknikk for dekorasjon av kobbergjenstander. Det første man gjør er å lime fast kobbertråder på kobberoverflaten for å danne konturene i dekorasjonsmotivet (som blyantstrekene i en tegning). Så lenge trådene bare er limt på kan de fortsatt justeres. Når alle tråder er på plass (og det er ikke få, for kinesiske kunstnere har sans for detaljer) og kunstneren er fornøyd blir trådene loddet fast. Og så kommer fargeleggingen: Alle mellomrommene mellom kobbertrådene fylles med emalje. Emaljen er keramisk pulver i forskjellige farger som røres ut i vann og legges på med pipette (dråpeteller). Her må det legges på i mange tjukke lag, slik at emaljen blir tjukkere enn kobbertrådene. Deretter brennes (sintres) emaljen ved høy temperatur, slik at den blir steinhard, - slik de fleste av oss har gjort i keramikktimene på skolen. Her viser Erik oss ovnen. Siste hånd på verket er å slipe ned emaljen, og litt av kobbertråden, slik at en får en helt glatt og jevn flate med "nedfelte" kobbertråder. Omvisningen endte naturlig nok med besøk på utsalget. Her var det mye flott!
Etter fabrikken gikk ferden videre til muren. Den siste delen av bilveien opp til muren var en eneste stor kø med turistbusser. Sjåføren tok noen multippel-forbikjøringer, og dermed var alle bussene bak oss i steden for foran oss. Dette er vel det som på godt norsk kalles å "ta en spansk en", men etter noen dager som observatører i Beijings trafikk har vi vel omdøpt dette til å "ta en kinesisk en"...
Muren, eller "The great wall" som de kaller den på engelsk, er virkelig great på alle måter. Muren går stort sett øst-vest og hensikten var å holde barbarene i nord unna. Iflg. Erik inkluderer begrepet "barbarer" også oss som spiser med kniv og gaffel, så tanken om at vi barbarer nå skulle etterlates nord for muren raste raskt gjennom hodet. - Men vi har kjent Erik lenge nok nå til å forstå at han ikke hadde slike hensikter :-)
Dette bildet viser muren mot øst. Her er det ganske tett med folk. Vi gikk opp på vestsiden, og der var det færre folk. Turen opp ble en skikkelig trappetrening. og noen steder var muren skikkelig bratt. Fra toppen så det slik ut i sør-østlig retning. Fra toppen kunne vi gå noen hundre meter videre på muren før vi kom til en sperre. Muren blir vedlikeholdt frem til dette punktet for å bøte på den stadige slitasjen av folk. Bak sperren ønsker man imidlertid å holde muren i original stand, og da er såklart slitasje uønsket. Vi tok lunsjen vår her. Her var det forresten en høytaler som kontinuerlig spilte kina-musikk og ga en eller anne info på kina-språk. Skru opp volumet på PC'en, klikk denne linken, len deg tilbake og nyt kina-stemningen i denne videosnutten (3.6 MB).
Etter å ha kommet oss ned fra muren ble vi kjørt til OL-byen. OL-byen ligger også på Beijings midtakse med fugleredet og vannkuben på hver side, noen kilometer nord for Den Himmelske Freds Plass. Vi ble satt av ved fugleredet. Erik ga oss penger til inngangsbillett. Fugleredet er storslagent både utvendig, tett på og innvendig! Etter å ha latt oss facinere av redet gikk vi over plassen til vannkuben. Jeg har aldri før sett så mange kvadratmeter med bobleplast på en gang! Vannkuben var stengt for dagen, så vi fikk dessverre ikke kommet oss inn i den.
Til tross for at vannkuben hadde stengt for flere timer siden ble vi nedrent av innpåslitne selgere som skulle selge oss inngangsbilletter påstemplet 15.07.2009, altså i dag. Prøvde å spørre dem om hva i huleste vi skulle med utgåtte billetter, men ingen av dem kunne noe engelsk etter det spørsmålet... Det krydde forøvrig av alle andre typer selgere også. Daniel demonstrerer her hva man gjør for å få selgere til å totalt miste interessen for en.
Vi tok t-banen til Den Himmelske Freds Plass. Vi synes hot pot'en i går var såpass god at vi gikk inn på samme restaurant i dag også. Vi ble behandlet som verdige stamkunder: Vi ble geleidet inn i en annen og litt finere spisesal. På det meste hadde vi fem kelnere ved bordet vårt. Maten var god, også i dag.
På veien til hotellet fant vi ut at vi skulle slå til på tilbud om sykkeldrosje, - selv om det bare var noen hundre meter. Vi ble shanghaiet (eller beijinget::-) av to sykkeldrosjetråkkere som ga en tvetydig pris på uforstålig engelsk før sykkelturen, - og entydig pris på forstålig engelsk etter sykkelturen. Dette viste seg såklart å være en ågerpris på nivå med det vi betaler for å ta drosje fra byen og hjem i Trondheim. Dilemmaet vi da ble satt i, var at vi på en måte hadde inngått en avtale som vi hadde misforstått. Det er ikke da like lett å bare "stikke av fra regningen". Ja-ja. - Man har vel ikke vært ordentlig i Kina før man har blitt lurt...
Tor. 16.07.2009: (gå til sammendraget)
I dag var det keiserens sommerpalass, silkefabrikk, silkemarkedet og en akrobatforestilling som stod på menyen. I tillegg til dette sto det også Peking duck på menyen.
Vi ble hentet på hotellet kl. 9 som vanlig. Noe flaue fortalte vi Erik om sykkeldrosjetabben i går. Han visste at vi skulle kjøpe 2 nye bag'er, så han lovte oss at han skulle "skaffe tilbake" de pengene ved å samtidig lære oss hvordan man virkelig pruter på silkemarkedet.
Keiserens sommerpalass er mildt sagt utrolig. Det er et digert område der det er gravd ut en kunstig sjø med kunstige øyer. Hva gjør man med fyllmassen i et ellers flatt landskap? - Jo, man bygger såklart et kunstig fjell! Området har massevis av flotte hus, paviljonger, broer, trær og blomster. Mange av bygningene er knyttet sammen med en 700 meter lang utekorridor. Denne utekorridoren er dekorert med hundrevis av malerier og utskjæringer. Her er det forresten et bilde av den lotusen som ikke har masse hestekrefter.
Fra sommerpalasset gikk turen videre til en silkefabrikk / -utsalg. Her fikk vi lære hvordan silkeormene spinner sin egen kokong fra innsiden. Noen av kokongene får leve videre for å opprettholde bestanden, mens resten av kokongene blir kokt for å mykne opp strukturen i kokongen. Deretter er det to måter å bruke kokongen. Den ene er å spinne sammen flere tråder fra kokongen til silketråder. Kokongen flyter i vann og nøstes opp som et garnnøste. Denne videosnutten viser dette (1.8 MB). Den andre er å strekke ut kokongen (etter å ha fjernet larven), først over en liten bøyle, og så en større. Deretter strekkes kokongene, som nå har blitt mere som poser, ut til ønsket størrelse. Dette bildet viser utstrekking av en slik pose til en dyne. Dyna består av mange lag av slike utstrekte kokonger. Synes at Laban seigmenn blir pinglete etter å ha sett dette... Etter omvisningen var vi på utsalget. Cecilie og jeg kjøpte oss silkedyner med silkesengetøy pluss noen klær i silke. Nå trenger vi ihvertfall nye bag'er...
Før vi dro på silkemarkedet fikk vi en nydelig lunch på et av Beijings mest populære spisesteder (på kinavis - såklart). Nå begynner vi å få dreis på pinnebruken!
Da vi gikk gjennom silkemarkedet (som ikke har noe med silke å gjøre) ble vi mast på fra alle kanter. "Buy ditt" og "buy datt" - "Special price for you!". Flere grep tak i armene våre i vår forbifart. Husker at jeg etter å ha sagt "No, thank you" til noen hørte bak meg "Why not??". Vi fant tilslutt en dame som solgte bag'er. Nå fikk Erik muligheten til å gjennomføre sitt løfte om å skaffe sykkeldrosjepengene tilbake. Damen skulle ha noe over tusen kinesiske yuan for en stor trillebag og en skulderbag som kan træs utenpå håndtaket til trillebag'en. Erik sa "By 200!". Dette er jo ca. 200 kroner, så jeg syntes det virka helt sprøtt (selv for en falsk Samsonite), og da jeg kom med mitt bud ble jeg bedt om å komme med et seriøst bud. - Men samtidig ble prisen halvert eller noe sånt. Erik insisterte: "Si 200 og gå din vei!". Det er forresten herlig med guider som er innviet i oss nordmenn sitt hemmelige kodespråk i utlandet... Etter litt om og men og sure miner fra damen begynte vi alle å gå. Prisen raste som en børs i finanskrise. Da vi hadde kommet oss 10-15 meter bort fra utsalget ropte hun. "OK - OK! - Come here!" med en nedbrutt og oppgitt stemme. Dermed var bag'ene våre for 200 johan, men det så ut som om jeg hadde skaffet meg en sjelefiende i selgeren. Vel-vel. hun hadde vel ikke ropt etter meg hvis hun ikke tjente på handelen, så det skulle ikke være nødvendig med dårlig samvittighet (som jo er det selgerne spiller på). Uten Eriks veiledning hadde jeg gladlig gitt det dobbelte - og vært fornøyd, - så dermed erklærer jeg Eriks lovnad som oppfylt. Erik lot oss handle videre på egenhånd med følgende oppskrift: By en femtedel av startprisen (selv om den er special price for you) og gå din vei. Mitt neste kjøp var en kinahatt. her fulgte jeg oppskriften til punkt og prikke: "OK - OK! - Come here!" (med en nedbrutt og oppgitt stemme) - og hatten ble min.
Deretter bar det videre til akrobatshow. Showet var kort sagt meget bra! Hvor mange kinesere er det forresten plass til på en sykkel? Tell selv hvis du kan!
I kveld inviterte Erik oss på middag med Peking duck på ekte Beijing-vis. Måltidet var meget bra. Vi fikk en god del forskjellig tilbehør satt på bordet og kokken kom ut med anda på et trillebord. Han sto og skar av biter i passe pinnestørrelse. En hel brystfilét er jo ikke så lett å få i seg uten kniv. Også når en spiser Peking duck må en forholde seg til regler: Noen av bitene er kun skinn. Disse skal dyppes i XX. Biter som består av både kjøtt og skinn skal dyppes i XX, mens biter som kun består av kjøtt skal dyppes i XX. Med alle disse kunnskapene i boks vare det mare å sette i gang.
Vi tok foreløpig farvell med Erik. I morgen skal vi kjøres til båten, men uten Erik. Han skal imidlertid hente oss på båten etter cruiset og kjøre oss til flyplassen i Tianjin. Vi synes Erik har gjort en kjempebra jobb! Han har laget et opplegg som var bra tilpasset en familie med to ungdommer. En stor takk til Erik!
Vel hjemme igjen på hotellet bestemte vi oss for å leie internett. For 100 yuan fikk vi nett på hotellrommet i 24 timer. Her fikk jeg bl.a. lastet en god del av denne dagboken med bilder opp på nettet. Prøvde også å gå inn på fjesboka (facebook for den uinnviddde), men her møtte vi på den "kinesiske brannmur". Kineserne har jo stengt tilgangen til både facebook og twitter i.f.m. opptøyene som har vært. Ja-ja, gøy å ha sett begge murene :-)
Fre. 17.07.2009: (gå til sammendraget)
I dag begynner cruiset!
Vi ble hentet på hotellet av begge sjåførene. Siden det er 2.5 til 3 timer hver vei måtte de være to grunnet kjøretidsbestemmelser. Kjøreturen gikk greit. Vi ble sluppet forbi en lang kø i en kjørefil som egentlig var sperret av. Vet ikke hva sjåførene sa til han som bevoktet veisperringen, - og ikke kunne vi spørre sjåførene heller da de kun snakket kinesisk, men vi ble ihvertfall sluppet forbi. Tianjin regnes som havneby til Beijing, men Tianjin ligger jo heller ikke ved sjøen, så da må Tianjin også ha sin egen havneby: Tanggu. I Tanggu ble vi kjørt rett til båten, så det var tydelig at sjåførene visste nøyaktig hvor vi skulle. Uansett hadde jeg såklart plotta inn terminalen på GPS'en min (just in case).
Utenfor terminalen var det lettere kaos og innenfor var det bare kaos. Maskinen som gjennomlyste bagasjen hadde et kort rullebånd som spytta bagasjen rett i beina på alle som sto i kaoset på innsiden. Dette var første gang jeg fikk se bagasje-jam i en slik maskin. Deretter måtte vi opp en lang rulletrapp med all bagasjen for å komme til venterommene. Her var det heldigvis mer oversiktlig.
Etter en stund kom det en dame i Costa-uniform forbi oss (rederiet heter Costa). Hun holdt et skilt høyt hevet der det sto Costa. Syntes det var litt rart, siden samtlige her inne skulle med Costa. Uansett begynte folk å følge etter henne, inklusive oss. Vi entret nedgående rulletrapp med 11 kolli bagasje, - sammen med mange andre som også hadde bagasje. Ca midt i trappen innså jeg hva som kom til å skje: Det var jo stappfullt av folk i bunn av trappa (de som fikk den gjennomlyste bagasjen i beina), så det var jo ikke plass til oss. Dermed ble det en jam av folk og digre bag'er i bunn av trappa som bare fortsatte å pøse på med nye folk. Å flykte oppover en slik trapp med masse bagasje er umulig. Vi som nærmet oss proppen prøvde å rope oppover at folk måtte komme seg bort fra trappen, men det hjalp lite. Ikke var det mulig å se noen nødstoppknapp heller. Det uungåelige skjedde: Vi ble most inn i proppen av folk og ble klemt fast mellom menneskemengden i bunn og de som kom bak oss. Under oss prøvede rulletrappen å spise opp beina våre... Heldigvis stoppet trappen, slik at vi kunne rydde opp i oss selv. Heldigvis ble det ingen store skader, men en eldre dame måtte ha hjelp til å komme seg på beina igjen. Etter alt var over fant jeg nødstoppen: En liten metallknapp på en metallplate helt nede ved gulvet. Knappen var 1 cm i diameter og det sto "Stop" med ditto bokstaver. Dette var en rimelig skremmende opplevelse som viser hvilke krefter det er i folkemengder uten kontroll. Sammenliknet med enkelte fotballstadio-episoder og panikk under branner var jo dette ingenting. Det tåpeligste av alt var at vi ikke skulle ned i det hele tatt, så vi måtte bare komme oss opp igjen. Får vel aldri vite hva Costa-damen egentlig mente, og hvem det var mynta på.
Etter denne episoden sto det vakter på toppen av rulletrappen og slapp ned en og en person med noen meters mellomrom, så da lærte de i det minste. Men: Mens vi sto og så på var det en som falt i bunn av trappen, - og dermed fikk vi en ny jam, men heldigvis bare jam light. Etter dette lot vaktene kun en persom om gangen være i rulletrappa. Den køen orka ikke vi, så da tok vi heller bagasjen i de vanlige trappene i to omganger...
Vi kunne etterhvert gå ombord. Etter å ha fått all bagasjen inn på lugaren fant vi fram til bakdekket. NÅ kunne vi slappe av!
Kokka ble avgangstid og vel så det, og når jeg tittet over rekka og ned på kaia var det tydelig at flaskehalsen var lessing av mat og varer. Ble stående å titte på håndteringen av paller fra lastebiler og til skuta. Havnearbeiderne var facinerende ineffektive. Det var to store gaffeltrucker der (5 tonns, tipper jeg) som for det meste var i veien for hverandre, og fire paller veltet mens vi så på. Truckene hadde ikke lange nok gafler til å sette pallene langt nok inn på båtens lasterampe, så da måtte pallene dyttes inn med gaffelspissen. Dessuten fikk ofte truckene pallene "på tverra" ut av lastebilene, slik at de måtte settes ned på bakken og løftes opp igjen fra kortsiden. Sånt tar tid! Og hvorfor ikke utstyre truckene med gaffelforlengere? Slike finnes. - Og trucker som løfter 5 tonn kan gjerne løfte en palle noen hundre kilo på en lenger arm. 3 timer og 45 minutter etter avgangstid ble truckene vinket bort fra rampa og rampa ble lukket. Fra dette tidspunket tok det under fem minutt før vi var underveis. Båten stakk altså av før alt var lastet ombord. Det var tydelig at Costa hadde sluppet opp for tålmodighet...
Det regnet og blåste, men det var varmt! Vi ble jo litt skeptiske etter kaos på terminalen og avgangstider som ikke holdes. Vi oppdaget imidlertid ganske fort at servicen ombord var glimrende og det meste ombord virket profft og gjennomført. Vi satser på at problemene er knyttet til terminalen og ikke Costa. Det ble en avslappende kveld ombord mens vi cruiset utover Bohai-bukta.
Lør. 18.07.2009: (gå til sammendraget)
I dag har vi vært på sjøen hele dagen på Gulehavet. Det har regnet en god del, men det har også vært ganske varmt, 27-28 grader. Her er noen blikk fra dekk: Foran; med mulighet for sol eller skygge (når det blir aktuelt), eller beskyttelse mot regnet. Midtskips; med "solbinge" (når det blir aktuelt) og ly for vinden. her er det også basseng. Akter; kafeteria med skygge og regnskydd.
Da vi passerte nær land igjen, i stredet mellom Bohai-bukta og Gulehavet har vi nok plukket opp en sverm med øyenstikkere. Det krydde av dem en god stund. I løpet av dagen fikk vi trent litt også: På det øverste dekket var det "jogging track". Dette ble grundig testet ut. Testen ble avsluttet bed en tur i bassenget etterfulgt av en varm og god hvil i regnet på en fluktstol. På båten er det også et lite treningsstudio med ergometersykkel tredemølle og styrketreningsapparater. Cecilie testet ut disse.
På ettermiddagen ble det arrangert nød-øvelse. Alarmen gikk og vi måtte alle iføre oss vester og møte opp på angitte plasser. Synes det er bra at de tar sikkerheten såpass alvorlig. Det var forresten artig å se så mange mennesker på en gang i orange flytevester :-)
Middagen var som å gå på en flott restaurant: 4 retters middag med diverse valg og god service. Dessuten var det bare å stikke av fra regningen...
Søn. 19.07.2009: (gå til sammendraget)
Anløp i Cheju, Sør-Korea.
Byen Cheju ligger på en vulkansk øy med samme navn. Vulkanen var godt pakket inn i skyer, så det var ikke så mye vi fikk se av den. Dette var kun et 6-timersopphold (fra klapp-i-land til kast loss), så vi tenkte det var best å holde seg i byen i gangavstand fra båten. Det ble arrangert "seightseeing tours" med formål å se mest som mulig på kortest tid. Synes egentlig det høres mer slitsomt ut enn interessant. Skulle gjerne ha tatt en tur oppover i åssidene mot vulkanen, men vi følte at vi ikke hadde tid til det.
Det var varmt og fuktig, ca. 30 C. Øya er frodig og kupert. Dette bildet er tatt like ved havna. Vi trasket litt på måfå og kom til en kiosk med stoler og bord utenfor der de solgte diverse forfriskninger. Mens Daniel, Jonas og Cecilie ville ha is ville jeg gjerne ha meg en øl. Det var ikke lett! Dama i kiosken forsto ikke et kvidder av hva jeg sa og jeg forsto ikke et kvidder av hva hun sa. Det var mange bokser å velge imellom, men det kunne jo like gjerne være brus. Jeg fant en flaske med noe som liknet øl og hun nikket bekreftende da jeg spurte "beer?". OK, jeg tar den. Damen fant fram en bolle og la to egg oppi. Hæ? - Hva er nå dette? Jeg kan jo ikke engang spise egg, så jeg ristet på hodet og fikk gestikulert at jeg ikke ville ha egg. Damen fant da fram noen grønnsaker og la dem i en skål. Jeg innså nå at jeg ikke hadde kjøpt øl, men en eller annen drikke som skal serveres med egg og grønnsaker. Da jeg åpnet flasken kom det ikke noe "psjt", og ikke smakte det øl heller. Jeg vet ikke helt hva det var, men det var nok en eller annen form for hetvin. Altså en perfekt drikk tidlig på formiddagen (urk).
Vi gikk inn på Cheju natural and folklore museum. Dette var en stor park som også hadde innvendige utstillinger av alt mulig: Vulkansk info, marint liv, kultur opp gjennom tidene osv... Dette bildet viser lava som har rent rundt et tre og så rukket å størkne før treet ble helt forasket.
På vei tilbake til båten kom vi forbi nok en kiosk. Her lyktes jeg å kjøpe øl. Apropos kiosker: Jeg aner ikke hvor mange is Daniel og Jonas har sluk i dag. :-)
Vel ombord igjen. Vi rundet nordøst-enden av øya før vi satte kursen for Kagoshima. Øya er i utgangspunktet en stor vulkan, der det senere har vært små utbrudd på forskjellige steder. Det har gjort at øya har mange småvulkaner.
På veien så vi flygefisk. Trodde først det var en liten fugl som fløy lavt, men plutselig så fløy den ned i vannet og var borte. I kveld så vi stjerner for første gang på denne turen. Er det et godt tegn for solformørkelsen?
Man. 20.07.2009: (gå til sammendraget)
Anløp i Kagoshima, Japan
Det var spredt skydekke og varmt da vi ankom Kagoshima. På havna var det palmer, og alt så rimelig velfrisert ut. Vi praiet en drosje og ba om å bli kjørt til downtown. Vi lærte da at japanske drosjer kun tar japanske kredittkort. Sjåføren kunne sånn passe bra engelsk, så vi tenkte at i Japan blir det nok ikke vanskelig å prate med folk. Vi oppdaget ganske fort at drosjesjåføren kanskje var den som kunne best engelsk av alle de vi møtte.
Uansett engelskkunnskaper var alle de vi pratet med meget høflige og hjelpsomme. Japanere er forresten veldig glade i å bukke. Under leting etter en minibank spurte vi bl.a. en dame som meget høflig prøvde å forstå hva vi spurte etter. Etter noen mimeøvelser var hun på nett, men visste desverre ikke selv hvor den nærmeste var. Da vi hadde gått 40-50 meter kom hun løpende etter oss. Hun hadde tydligvis spurt noen andre slik at hun kunne hjelpe oss. - Ikke dårlig!
Vi valgte å gå selv tilbake til båten. På veien slo det oss at gatene i Kagoshima er påfallende rene og fri for søppel.
På veien passet vi på å holde øye med byens nærmeste nabo: En aktiv vulkan. Denne vulkanen har småutbrudd ganske ofte, og det sies at askeregn er like vanlig som normalt regn. Det betyr vel at byen ofte blir overasket (haha). Toppen av vulkanen var dessverre dekket av en toppsky hele dagen. Skyen dannes kontinuerlig på lo side av fjellet når lufta tvinges opp og dermed avkjøles (adiabatisk) slik at små vanndråper kondenseres ut. På le side skjer det motsatte: Skyen oppløses kontinuerlig når lufta går ned igjen og varmes opp, - slik at dråpene fordamper. Dermed har man tilsynelatende en stillestående sky, - uansett vind. Vi håpet såklart på et skikkelig utbrudd slik at vi kunne få sett noe, men det skjedde aldri. Det kan ha vært vanlige småutbrudd inne i skyen, men vindretningen ville uansett ikke ha bragt askeregnet over oss.
Vi trasket mot båten mens ungene gomlet is i varmen. Vi tok drosje de siste par kilometrene til et kjøpesenter like ved båten. Her prøvde jeg å kjøpe kaffe på en kaffeautomat stappfull av japanske tegn. Her var det knapper med bilder av alle typer kaffe, så jeg fant meg knapp med et bilde av noe som liknet vanlig svart kaffe. Trykket på den og fikk en kopp med varm sjokolade...
På vei til båten kom vi forbi dette enorme golf-buret. Dette var et enormt nett som var spent opp foran en "driving range". Dette bildet viser Daniel, Jonas og Cecilie med båten i bakgrunnen.
Vi satte kurs for Iwo Jima. Da vi kom oss ut på sjøen klarnet det opp og det ble en flott stjernehimmel. Dette lover bra for solformørkelsen (jippi)!
Tir. 21.07.2009: (gå til sammendraget)
Dagen før solformørkelsen.
Selv om vi reiser inn i ny tidssone beholder båten Tokyo-tid. Ombord blir dette kalt "ship time". I dag skal vi ha tørrtrening til solformørkelsen. Allerede tidlig om morran hadde folk begynt å sikre seg plasser for seg og utstyret. Et foto- eller kikkertstativ på dekk betydde "Mitt sted! - Jeg var her først!". Været begynte å bli riktig så bra. Yess!!
Etterhvert som det nærmet seg tørrtreningen krydde det av folk og utstyr på dekk. Noen minutter før klokkeslettet for morgendagens solformørkelse satte skipet farten ned til 7 knop, som er den farten der båten er mest stabil, og endret kurs til samme kurs som båten skal følge i morgen under formørkelsen. Nedtelling ble høytidelig ropt ut fra brua av han som har arrangert hele turen. Dette er for at folk skal kunne teste ut utstyr og tørrtrene på fotoseanser o.l. Dessuten får man sett hvor sola kommer til å stå i forhold til båten, slik at man f.eks. ikke finner seg en plass i skyggen. Det skal forresten godt gjøres, for sola kommer til å stå hele 86 grader over horisonten. Når sola står nesten rett over oss er det dessuten lurt å teste at utstyret på stativet kan bikkes så bratt oppover og at det går an å titte inn i det uten å være akrobat. Jeg hadde ingen store ambisjoner om å ta masse bilder og bruke avansert utstyr, så jeg valgte å heller titte på utstyrs-geek'ene under øvelsen.
Om kvelden ble det en gnistrende stjernehimmel. Hoho! - Dette lover god! En merker tydelig hvordan optimismen sprer seg blant folk :-) :-)
Ons. 22.07.2009: (gå til sammendraget)
Solformørkelsesdag!
Sto opp til soloppgang i 5-tiden (ship time). Været var flott og klart med spredte lave cumuluser. Det burde ikke bli noe problem å se solformørkelsen i dag (juhu)! Vi sikret oss et bra sted og 4 liggestoler (sola står jo nesten rett opp ved solformørkelsen).
Vi tok en tur rundt sørsiden av Iwo Jima før solformørkelsen. Iwo Jima er en av flere øyer som ligger på en nord-sør-gående linje i stillehavet sør for Japan. Iwo Jima ser slik ut, mens de andre øyene ser slik ut. Sikkert derfor Iwo Jima ble valgt til å bygge flybasen på. Vi skled rolig forbi Iwo Jima som et ekte spionskip, - med en haug av amerikanere som tok bilder av øya og flybasen med fete telelinser. I tråd med dette ble vi sirklet av et helikopter. Dette var muligens Japanerne som ville vise at de bevokter øya si.
Ved Iwo Jima ble vi vitne til ekte dramatikk: Båten skremte masse flygefisk opp av vannet. Straks de var over vann ble de jaget av sultne sjøfugler. Vet ikke hva slags sjøfugl, men de så ut som skarver. Ikke kullsvarte som de vi har i Trondheimsfjorden, men med svart, hvitt og noe gult. Like før flygefiskene ble tatt igjen av sjøfuglene forsvant de ned i vannet igjen. Sjøfuglene dykket etter dem med imponerende fart og etterlot seg et spor av luftbobler. Det så imidlertid ut som kun få av dem lyktes i å få seg et måltid. Flygefisken kan ikke flakse med vingene, så den er som et seilfly. Men når den er nære nok vannflaten pisker den med halen for å få mer fart. dermed kan den fly langt. Piskinga etterlater seg et slikt spor i vannet. Dette var god underholdning før solformørkelsen. Folk jubla og heiet. Vet ikke hvem folk flest heiet på, men jeg heiet på sjøfuglene.
Og så: Innta plassene... Det er lystig stemning ombord. Alle skjønner nå at dette kommer til å bli bra! Turarrangør Roy Mayhugh annonserer på høytaleren hvor mange minutter det er igjen til "første kontakt". Dette er tidspunktet der måneskiven treffer solskiven og markerer starten på den partielle solformørkelsen: Månen dekker sola delvis. Denne fasen av solformørkelsen varer ca. 1.5 timer, - og mens sola sakte men sikkert "spises opp" av månen forbereder båten seg på den totale delen. Farten senkes til 7 knop og kursen settes til den samme som måneskyggen (eller "helskyggen"), - som raser mot oss bakfra med 2336 km/t. Kl. 11:25:46 ship time blir vi innhentet av måneskyggen. Nå er hele sola dekket av månen. Dette kalles andre kontakt, og markerer at den totale solformørkelsen har begynt. Slik ser det ut! Lyset som stråler ut rundt den tildekta sola er solas yttre atmosfære: Koronaen. Den er alltid der, men er helt umulig å se i dagsly.
Hvem skrudde av lyset? Det ble ganske mørkt i løpet av noen få sekunder. Begge planetene som kretser rundt sola innenfor vår bane, Merkur og Venus, var godt synlige. Flere planeter og stjerner var synlige. Jeg måtte lyse med mobilen da jeg skulle stille inn kameraet!
Siden båten bevegde seg i samme retning som måneskyggen ble den totale solformørkelsen forlenget med noen sekunder. Dette bildet er tatt bakover like før det ble slutt på den totale solformørkelsen. Legg merke til at de skyene som er lengst unna har sollys på seg, mens de nærmeste ikke har det. Dette skyldes enkelt og greit at det bare de nærmeste skyene som fortsatt er i måneskyggen. Legg også merke til den soloppgang-liknende himmelen.
Denne videoen (7.0 MB) starter omtrent samtidig som det er slutt på den totale solformørkelsen (tredje kontakt). Først filmes det bakover, men etter noen sekunder sveipes kameraet mot fronten. Legg merke til forskjellen i dagslys mellom bakover og forover. Etter ytterligere noen sekunder kan en se at skyene foran oss også får sollys. Dermed er århundrets lengste totale solformørkelse over, - og 1.5 timer med partiell solformørkelse gjenstår, der månen sakte men sikkert sklir bort fra sola.
Tenk deg selv noen ti-tusner år tilbake i tid: Du er tilfeldigvis i måneskyggens bane. Siden det er så få andre som har sett en total solformørkelse, og siden de ikke har kunnet fortelle deg om den (husk at det ikke var internett på den tiden ;-), har du aldri hørt om noe slikt. Du føler plutselig at dagslyset endrer seg og blir svakere. Du myser mot sola som er 95% tildekt, men du klarer ikke å se det, for det er fortsatt umulig å stirre inn i sola. Plutselig blir det mørk og sola ser slik ut... Hva i all verden tenkte folk den gangen? Dette overgikk garantert det "Skræmmær'n" har gjort...
Båten satte opp farten og satte kursen for Kobe. Her vises GPS-sporet av hvor båten var i forhold til månebanen. Den hvite linja viser båtens spor og den rosa linjen viser måneskyggens spor. Også denne kvelden var det flott stjernehimmel og masse glade folk ombord!
Tor. 23.07.2009: (gå til sammendraget)
Tredje hele dag på sjøen. Slapp dag.
Det var nydelig vær om morran, men himmelen grånet til etterhvert som vi seilte tilbake inn i monsunen. Det ble et skikkelig ruskevær i løpet av dagen. Nesten litt koselig, for det betyr at vi valgte rett sted for solformørkelsen.
Dagen ble brukt til slaraffenliv og litt trening. Her sitter Cecilie med panoramautsikt forover og tramper båten fremover i skodda.
Fre. 24.07.2009: (gå til sammendraget)
Anløp og dag nr. 1 i Kobe.
Båten klappet til kaia. ca. kl. 8 om morran og vi ble møtt med hornmusikk. Her skal vi være i to dager, så det skal bli godt å kunne traske litt rundt og se seg om uten å måtte se på klokka hele tiden. Costa hadde ordnet med gratis city shutle, så vi hoppet inn på den og lot oss kjøre til by'n. Bussen satte oss av like ved Chinatown. Har forresten aldri tenkt over at Japanere også kan ha behov for en kinaby. Kinabyen var kun noen få gater, men aktiviteten var høy og det krydde av mat-tilbud. Her poserer mine følgesvenner.
I Kobe er det flere hundre meter lange shopping-arkader. Noen steder var de også i flere etasjer. Vi kjøpte ikke så mye, men det var mye å se på. Vi så en del av disse skiltene. Håper ikke vi gjorde noe galt... Antar at det er forbud mot kjøring, sykling og skating.
Man kan jo ikke ha vært i Japan uten å ha spist sushi. Til dere som faktisk har vært i Japan uten å spise sushi: Ikke ta min uttalelse ille opp! Vi fortjente virkelig mat da vi omsider satt ved en slik bar, for det var mye vanskeligere å spørre japanerne om veien til en sushi-bar enn vi hadde trodd. Maten kom som mange forskjellige småretter på løpende bånd, - bokstavelig talt. På båndet lå smårettene på små tallerkener med forskjellige farger. Hver farge hadde sin pris pr. tallerken. Egentlig veldig greit: Du vet hva det koster etterhvert som du gumler bl.a. rå fisk pakket inn sammen i blader sammen med ris og annet snask. Ved oppgjørets time teller kelneren opp tallerkener og regner ut prisen. De fleste smårettene var gode. Dessuten var det godt å friske opp litt spisepinneferdigheter etter all amerikanospisinga på båten.
Med fare for å støte enda fler: Man kan jo ikke ha vært i Japan uten å drikke sake. Jakten på et sted å drikke sake var vanskeligere enn jakten på en sushibar. Vi ante ikke at det uttales "sakeeeee" på japansk, så ingen forsto hva vi spurte om. Omsider traff vi på en kar som forsto: "Aaaah, - sakeeeee!". Etter en rask forklaring bukket alle involverte, og vi toget mot puben. Puben var egentlig en bule under jorda under jernbanestasjonen. Etter å først ha fått servert helt vanlig øl fikk vi formidlet til bartenderen hva vi ville ha (sakeeeee). Sake er et brygg som har styrke som hetvin (tror jeg). Man får den servert i en liten krukke og drikker den av en enda mindre kopp. - Slik som jeg gjør her.
Etter sake'n dro vi tibake til hotellet. Vi brukte havne- og flyplasstoget til dette. Toget stopper rett ved passasjerterminalen. Enkelt, kjapt og greit!
Lør. 25.07.2009: (gå til sammendraget)
Dag nr 2 i Kobe.
I Kobe har de et bra tilbud til turister som oss: "City Loop" er en bussrute som går en stor runde mellom byens mest severdige steder. For en billig penge kan man kjøpe en billett som var gyldig hele dagen. Med den i hånd kan man gå av og på bussen som man vil. selve runden atr 70 minutter. Vi gjorde nettopp det.
Vår første stopp var utenfor sjøfartsmuséet. Vi gikk ikke inn der, da alle de andre var redd for at jeg ville bruke resten av dagen på dette. Må vel innrømme at dette ikke er rent oppspinn... Vi gikk derfor istedenfor litt rundt i parken og så oss rundt. Jeg fant imidlertid dette fartsvidunderet i parken. Dette er en hydrofoil: Under båten finner en denne krysningen mellom fly og torpedo. Denne fly-pedoen flyr rett under overflaten og bærer båtskroget rett over overflaten. Begge disse hoveddelene blir dermed ganske upåvirket av bølger selv om farten er stor.
Neste stopp på City Loop'en for vår del var taubane opp i åsene nordvest for byen. Utsikten var naturlignok bra. Dette bildet i nord-østlig retning viser at Kobe ikke er noen småby. Vet ikke helt om noe av Osaka har sneket seg med på bildet, men jeg tror nok at alt dette er Kobe. Taubanen hadde forresten en liten finesse jeg falt for: Ved mellomstasjonen hektet kabinen seg av wire'n og skled sakte forbi disse blåsesnablene med åpen dør. Dermed fikk vi bytta ut varm og klam luft med ikke fullt så varm frisk luft. Aaaah...
Det gjensto nå en rett vi ville prøve i Kobe: "Kobe beef". Vi fant oss en restaurant som skilta med Kobe-biff og meldte vår interesse til hovmesteren. I denne restauranten var alle spisebordene plassert helt inntil store stekeplater. Vi ble geleidet til et slikt bord og påført store spisesmekker. Vi valgte biffstørrelser og bestillte drikke, - og kokken gikk straks i gang med sitt kall. Han stekte biff og grønnsaker mens vi gumlet i oss godsakene, Dette er den dyreste biffen jeg noen gang har smakt, - og ihvertfall den dyreste ikledd shorts og sandaler... - Men god var den :-)
Etter denne utskeielsen dro vi tilbake til båten og stakk til sjøs. På veien ut fra Kobe kunne vi i det fjerne se den hengebrua som har verdens lengste spenn. Som dette bildet viser kan flyene selv velge om de vil fly over eller under etter avgang.
Søn. 26.07.2009: (gå til sammendraget)
Dag på sjøen. Rufsete vær, men fortsatt varmt.
I dag krysset vi vår sørøstlige rute mens vi samtidig rundet den sydligste spissen av Japan (bortsett fra småøyer). Ved sørspissen knipsa jeg denne miniatyrutgaven av Torghatten omkranset av sjøsprøyt. Her er båttrafikken ganske stor. Dessuten er det mange hydrofoiler som går i passasjertrafikk mellom Kagoshima og øyene sør for det japanske "fastlandet". Dette bildet viser hvordan skroget er løftet helt opp fra vannet. Sjøen gikk ganske røft, men hydrofoilen holdt allikavel en imponerende hastighet.
Noen av kokkene ombord hadde forresten kunstneriske evner. Hver frokost og hver lunsj fant vi kunstverk likt dette. Alle mulige frukter ble brukt til å lage alle mulige figurer. Sånt frisker litt opp :-)
Til tross for at vi fortsatt skal tilbringe ytterligere to kvelder på båten var det avslutningsmiddag i dag. Kleskoden for middagen rettferdiggjorde at vi faktisk drasser med oss finklær på denne turen.
Man. 27.07.2009: (gå til sammendraget)
Ny dag på sjøen. Stort sett bra vær. Det var "kun" 24.5 C i morges (kulderekord...)
Vi passerte store mengder flak av grønn gugge i Gulehavet. Regner med at denne gugga er alger i hopetall. Det var forresten ikke bare alger som lå og fløt i havet: Det har vært overraskende mye søppel å se på havet i løpet av denne turen, også langt utpå havet utenfor de vanlige skipsledene. Dette er en trist påminnelse om at havet ikke er så stort som mange tror...
I kveld sneiet vi det kinesiske fastlandet ved Shandong og kunne dermed snappe opp signaler til mobilene våre en stund. Mobilene våre funka hverken i Sør-Korea eller Japan, så det var jo kjekt å igjen kunne etablere kontakt med omverdenen. Dette bildet er en liten stemningsrapport: Folk står på babord side og titter på sjø, algeflak, solnedgang, kina og kinesiske fiskere. Det er faktisk en veldig behagilig måte å gjøre ingenting på! Her er det vi så.
En fiskebåt som raste inn mot oss kunne jo sette fantasien i sving: Er det ekte sjørøvere som skal borde skuta vår? Eller er det bare et forsøk på å ta fisken som lokkes mot kjølvannet etter skuta...?
Tir. 28.07.2009: (gå til sammendraget)
Anløp Tianjin.
>> Herfra og utover er dagboka kun skrevet på stikkordsform. Dette blir litt mer utdypende etterhvert som jeg får skrevet mer.
Cruiset er over, men vi forlater ikke skuta før i morgen.
Ons. 29.07.2009: (gå til sammendraget)
Gå fra borde og reise til Shanghai.
Ble hentet av Erik på skipsterminal. Ny flyterminal på den andre siden av flyplassen. Fant fram i siste liten, - men det er jo også tids nok..
Ble hentet av David på flyplass i Shanghai og kjørt til hotellet.
Spiste middag på flott sted. Dame med fluesmekker var mer irriterende enn fluen. Sto to meter fra oss og så på at vi spiste (alltid berett).
Akrobatshow med motorsykler i rundt bur.
Tok drosje hjem. Brukte bilde av hotellskilt og GPS til å forklare veien.
Tor. 30.07.2009: (gå til sammendraget)
Oriental Pearl TV tower, akvarium, Chinatown, te-smaking.
Frokost. Hvem prøvesatt stoler og bord?
Shanghais svar på Tyholttårnet (eller Tryvannstårnet): Oriental Pearl TV tower. Utsikt fra ca. 260 meter. Terasse med glass i gulvet! Tårnet er totalt 457 meter høyt. Så verdens 3. høyeste bygning forsvinne opp i skyene like ved.
Besøk på Shanghai Akquarium. Masse sjødyr fra hele verden. Flott laget!
Trasket litt rundt i Chinatown i sprutregn. Kjøpte paraplyer... (Sa jeg Chinatown? - i Kina? Joda!)
Prøvesmakte flere te-sorter i Chinatown.
Ble kjørt til hotellet for å hvile litt. Været klarnet etterhvert opp.
Tok drosje til Chinatown for å spise middag. Sjåføren kunne ikke engelsk. Jeg pekte oss fram med den ene hånda. Den andre holdt jeg såklart GPS'en i...
Trafikk: De stopper ikke for fotgjengere, men kjører dem heller ikke ned.
Drosje tilbake. Viste bilde av hotellskilt. Sjåføren kunne veien.
Fre. 31.07.2009: (gå til sammendraget)
Tur på landet og kveldscruise.
Zhouzhuang med sine kanaler.
Museum / utsalg for silketepper og kashmirklær
The Bund
Vindus-shopping på Nanjing Lu.
Kveldscruise på elva mellom høye skyskrapere.
Middag i Chinatown, Daniel bytter rolle med selgerne.
Lør. 01.08.2009: (gå til sammendraget)
Reiser til Guilin.
Kjørt til Maglev-stasjonen. Maglev er tog som svever magnetisk (magnetic levitation). Toppfart er over 400 km/t, men vi holdt bare 300.
Lunch på Pudong-flyplassen. Fly til Guilin.
Ble hentet av Tony og kjørt til hotellet.
Bestilte alt for mye mat og spiste opp nesten alt.
Søn. 02.08.2009: (gå til sammendraget)
Tur med stolheis, "akebrett" og skarvfiske. Varm og disig dag! 35-36 grader.
Rørfløytegrotten. Flotte dryppstensformasjoner!
Perleproduksjon. Hvordan skille mellom plast og ekte vare?
Stolheis opp til Guilins høyeste sukkertopp. Aking ned igjen i bobsleigh-bane laget av metall. Doningen er som et akebrett med hjul og bremser. Gøy!
Te-plantasje. Kjøpte ekte plantasjehatt.
Vi fikk se fisking med skarv på nært hold.
Nattmarked.
Man. 03.08.2009: (gå til sammendraget)
Elefantsnabel og toppen av en sukkertopp. Varm og disig dag! 36++ grader og høy luftfuktighet.
Elefantsnabelfjellet.
Fubofjellet.
Kvelds- og nattevandring langs kanalen og i byen forøvrig.
Tir. 04.08.2009: (gå til sammendraget)
Reiser til Yangshuo på Li Jiang (Li-floden)
Kanalcruise til Yangshuo.
Sykkeltur med bambusflåterafting.
Utvidelse av matrepertoiret.
Impression, et spektakulær og storslagent kveldsshow med fjell blant kulissene.
Ons. 05.08.2009: (gå til sammendraget)
Nærmere titt på livet i Yangshuo
Kokkekurs: Hvordan lage beer fish og dumplings
Matmarkedet: Hva spiser folk som bor her?
Streik på hotellet? Aner ikke hva som sto på plakatene, men vi slapp forbi sperringene da vi viste nøkkelkortene.
Drive gatelangs og kjøpe et eller annet nå og da.
Tor. 06.08.2009: (gå til sammendraget)
Reise til Hongkong.
Reise tilbake til Guilin, men nå langs veien.
Besøk på Tiger- og Bjørneparken. Tigere spiser gjerne bambushatter...
Daniel sin bag manglet på bagasjebåndet i Hongkong, men kom til rette senere på kvelden.
Det er venstrekjøring i Hongkong.
Ikke alle restauranter er like renslige.
Fre. 07.08.2009: (gå til sammendraget)
Tur over til Hongkong Island.
Lyssymfoni med Hongkongs skyline som scene på kvelden.
Tur på Temple street market. Selgerne begynner ikke like høyt i pris som det vi har vært vant til, så prutinga går litt kjappere.
Kjempegod mat på Nathan street.
Lør. 08.08.2009: (gå til sammendraget)
Strandliv.
Sendte masse skittentøy pluss diverse andre ting hjem for å unngå overvekt på flyet hjemover (dyrt: 30 EUR pr. kg overvekt).
Bading og "slæpp off" i Repulse Bay. 35 grader i lufta og varmt vann.
Hot Pot i Aberdeen. (Neida, vi har ikke reist til Skottland)
Søn. 09.08.2009: (gå til sammendraget)
Manmo Temple og Escalator.
Fortsatt har metereologene lurt oss: Regnværet kommer jo aldri :-)
Tok ferga til Hongkong Island og gikk til Manmo Temple: Stikkordet her er røkelse, host-host.
Gikk deretter til Escalator. Verdens lengste rulletrappsystem.
Etter middagshvil på hotellet: Middag på Nathan road.
Man. 10.08.2009: (gå til sammendraget)
Hjemreisedag, men flyet går ikke før 2305. Fortsatt flott vær.
Tok nok en gang båten over til Honkong Island, men til et annet sted på øya.
Så litt på Hongkongs svar på Norges Varemesse.
Siste kinesiske lunch.
Fant en geocache og la inn en "travel bug". (For den uinnvidde: http://www.geocaching.com/ )
Tok drosje til flyplassen og spiste den siste kinesiske middagen.
Nærmere 400 tonn fly, drivstoff, bagasje og mennesker tok av med kurs for Amsterdam. Vi var med.
Tir. 11.08.2009: (gå til sammendraget)
Siste dag på turen.
Landet en time før tida i Amsterdam. Klokka var 0440 i Amsterdam, men 1040 i hodene våre.
Hadde 7 timer på oss til neste flytur. Tok tog inn til Amsterdam sentrum.
Trasket rundt til frokostsjappene åpnet kl. 0800. Amsterdam er en flott by!
Fløy til Værnes. Der stod bilen og ventet på oss.
Hjemme. Snipp snapp snute!
Nedenfor finner du et punktvis sammendrag av det vi har opplevd. Ved å klikke i sammendraget hopper du direkte til det aktuelle stedet i dagboka:
Kart: Selve cruiset - Vår reise i Kina og Hongkong
Oppdatert 15.09.2009
